Dvorak, Szymanowski, Rachmaninoff
Oslo-Filharmonien
ARKIVERT ARRANGEMENT / ARCHIVED SHOW
[Gullserien]
Dvořák: Middagsheksen
Szymanowski: Fiolinkonsert nr. 2
Rachmaninoff: Symfoniske
danser
............................
Karina Canellakis, dirigent
Nikolaj Znaider, fiolin
Dvořáks tonedikt Middagsheksen, Szymanowskis vitale Fiolinkonsert nr. 2 og Rachmaninoffs glødende Symfoniske danser.
Psst! Superfiolinist Nikolaj Znaider kommer til Oslo for å spille Szymanowskis ukjente og hemmelighetsfulle, men også melodiøse, vitale og vakre Fiolinkonsert nr. 2. Og så får vi besøk av den lumske og lunefulle Middagsheksen, her fortalt i Dvořáks eventyrlige toner. Fortryllende stemning blir det også i Rachmaninoffs energiske og glødende, og ikke altfor kjente, Symfoniske danser. Dirigent Karina Canellakis’ evner er imidlertid ikke lenger noen hemmelighet. Hun er viden kjent for sine intense og fengslende tolkninger.
‘Hvis du ikke oppfører deg, kommer Middagsheksen og tar deg,’ sier moren strengt til sitt barn i Karel Jaromir Erbens dikt. Den fryktelig skikkelsen opptrer i mange slaviske myter og slår ned på alle former for ulydighet. I Antonín Dvořáks (1841−1904) symfoniske dikt over Erbens tekst, skifter stemningen plutselig fra åpningens idyll når skyggene av Middagsheksen kommer krypende i form av dempede strykere og en mystisk bassklarinett. Når moren i diktet oppdager at truslene er blitt virkelighet starter en intens jakt på liv og død som ender i tragedie når far kommer hjem og finner sitt døde barn. Middagsheksen ble urfremført i 1896 og regnes gjerne som en av Dvořáks mest fantasifulle og fargerike komposisjoner.
Fantasifullt og fargerikt er det definitivt også i Karel Szymanowskis (1882−1937) særegne form for musikalske modernisme. Szymanowski slo sammen impulser fra tysk senromantikk, Debussys fargerike impresjonisme og Skrjabins dristige atonalitet og utviklet en helt egen stil, gjerne preget av lyriske melodier i et uvanlig harmonisk landskap. Ut av den vuggende og ubestemmelige åpningen utvikler Fiolinkonsert nr. 2 seg til å bli et briljant verk med store melodiske buer, gnistrende energiutladninger og triumferende høydepunkt. Innimellom kan Szymanowskis interesse for polsk folkemusikk også anes mellom linjene. Det er vanskelig å finne noen klar modell for verket, men det nærmeste er kanskje Bartóks musikk. Fiolinkonsert nr. 2 ble skrevet for Paweł Kochański som urfremførte verket i Warszawa i 1933.
Sergej Rachmaninoff (1873−1943) hadde nok minst like sterke nostalgiske følelser for hjemlandet som Szymanowski. Rachmaninoff rømte fra den russiske revolusjon i 1917 og bosatte seg etter hvert i USA. I sin aller siste komposisjon, Symfoniske danser, tillot han seg å minnes sine kulturelle røtter med et verk der arven etter Rimskij-Korsakov og minnene om det Russland han forlot klinger med i tonespråket. Rachmaninoff vurderte å kalle de tre dansene ‘Dag’, ‘Skumring’ og ‘Midnatt’, og selv om han forkastet ideen i siste liten, gir titlene passende beskrivelser for karakteren i satsene. Verket ble urfremført av Philadelphia Orchestra i 1941. Det har ikke blitt like berømt som pianokonsertene eller symfoniene, men det er likevel en dårlig bevart hemmelighet at musikken gløder slik bare Rachmaninoff kan skrive den.
(Tekst: Thomas Erma Møller)
Billetter
- Voksen: 100 - 470 kr
- Honnør: 100 - 375 kr
- Student: 100 - 235 kr
- Barn: 100 kr